INDIA

Konstellasjonen har vært på reise igjen, og denne gangen har vi vært i India. I regi av Rupesh Tillu og Theatreact har vi vært på en ukelang turné for underpriviligerte barn i Mumbai. Det har vært en uforglemmelig reise på godt og vondt, men aller mest godt. Å få muligheten til å spille Ut av det blå i disse områdene og for barn med skjebner som stikker langt inn i hjerterota har vært en sterk, men ikke minst utrolig meningsfull opplevelse. Tilbake i Norge prøver vi nå å fordøye alt vi har opplevd og her kommer et lite reisebrev fra oss.

I en lengre periode har vi ønsket å observere arbeidet Rupesh Tillu og Theatreact gjør, og da invitasjonen om å komme til Mumbai kom, var vi ikke vonde å be. Med støtte fra Norsk Kulturråd og Fond for utøvende kunstnere, samt et visum som kom i siste liten, la vi ut på denne uforglemmelige reisen til India. Vi var utrolig spente på hva som ventet oss. Ingen av oss har vært i India før, så landet og kulturen var veldig fremmed for oss. Hvordan ville de ta i mot tre Måkkislorter og ikke minst tre norske skuespillere? Og ikke minst, hvordan skulle vi forberede oss på det vi skulle oppleve? Vi skulle inn i områder så fremmed for det vi ser i Norge og møte mennesker med skjebner vi ikke kan forestille oss her hjemme.

DAG 1

Vi kom fram til hotellet natt til mandag indisk tid. Etter et langt reisedøgn, brukte vi første dag til å hente oss inn. Med en tidsforskjell på 3,5 timer var det godt å få noen ekstra timer søvn denne natta. I en helt fremmed og stor by følte vi for å utforske omgivelsene i nærheten av hotellet denne dagen. Vi fikk oss en nydelig spasertur på Juhu Beach med varmt vær og vakker solnedgang før vi ble hentet av Moumita, en av de som jobber i Theatreact. Da skulle vi ut og spise nordindisk mat med  Moumita, Rupesh og hans familie samt en kollega av dem. Alt i alt hadde vi en særdeles hyggelig kveld godt selskap og nydelig mat.

14808782_10154530023376093_508071479_o 14795947_10157805959315393_586574570_o

14803161_10154530019006093_91991029_o14796033_10157805959030393_1209818147_o

14881494_10154544496421093_1721744053_o14876241_10154544496966093_549340126_o

14895660_10154544496811093_551451826_o14907714_10154544502316093_1953286528_o

DAG 2:

Det var tre forventningsfulle konstellatører som våknet denne morgenen. Nå skulle vi spille forestillinger i omgivelser vi aldri hadde spilt før. Vi var spente på hvordan vi kom til å ta innover oss det vi skulle oppleve, og ikke minst hvordan barna ville ta i mot forestillingen. Det første stedet vi skulle til lå i Kamatipura, Asias største red light district. Kontrastene fra området vi bodde i, og ikke minst tilværelsen vi er vant med fra Norge, var enorme. Vi skulle besøke et day care center som ble drevet av YMCA og barna vi skulle spille for var barn av prostituerte og fengslede.  Å høre om skjebnene deres mens vi kjørte rundt i området var drøy kost og det ble et veldig sterkt første møte med barna vi skulle spille for. Dette var deres første teateropplevelse noensinne og vi kunne tydelig se hvor mye de satte pris på dette. Barna satt kjempekonsentrete gjennom forestillingen og smilte, lo og nøs sammen med Måkkislortene. Det ble en overveldende opplevelse og det var en fantastisk følelse å se de skjønne barna kose seg så mye som de gjorde.

14859513_10154544532761093_49748322_o115

 

152 14875970_10154544533171093_1316608764_o

Etter første forestilling var spilt, skulle vi videre til bydelen Versova for neste forestilling. Trafikkbildet i Mumbai er mye mer kaotisk enn vi er vant med hjemme, her kjører de på intuisjon og ikke like mye etter trafikkregler, og denne ettermiddagen ble vi sittende fast i trafikken. Vi hadde heldigvis god tid på oss og rakk å komme oss til neste spillested før forestillingen skulle starte. Publikum denne kvelden bestod av teaterinteresserte voksne og vi var veldig spente på hvordan forestillingen, som egentlig er for de aller yngste,ville bli mottatt av voksne indere. Det ble en herlig opplevelse med mye latter og smittende energi fra publikum. Etter vi var ferdigspilte fikk vi se en prøveforestilling av Panchatantra, en forestilling basert på indiske fabler som Rupesh hadde regi på. Forestillingen var utrolig flott med nydelig musikk, strålende energi og tilstedeværelse fra skuespillerne og musikerne.

14881543_10154544540031093_431276822_o14876355_10154544540681093_315505307_o

14881747_10154544546236093_1664787014_o14859602_10154544549066093_107744287_o

 

DAG 3

Første stopp denne dagen var på Bal Anand, et privat drevet barnehjem i bydelen Chembur, en times kjøretur fra der vi bodde, men fortsatt i Mumbai. Disse barna var stort sett i barnehagealder, og av den grunn i målgruppa til Ut av det blå. Vi ble møtt av hyggelige ansatte og forventningsfulle barn, og også her hadde vi en utrolig fin opplevelse. Barn i India er mer vant til lyd og kaos, så vi måtte spille med mye mer lyd enn vi gjør i Norge, der barna er mer sarte.

14876172_10154544280981093_360194461_o14858567_10157587827430537_1957023854_o

14803285_10157587827755537_1556945210_o     14881680_10154544281136093_1863571075_o

Siste stopp denne dagen var på et fosterhjem for tenåringsjenter i Khargar, Navi Mumbai.  Disse jentene har vokst opp på bordeller, men har kommet til dette hjemmet hvor de bor sammen og får skolegang. Vi var fryktelig spente på hvordan en forestilling for de aller yngste kom til å kommunisere med en gjeng tenåringer, men også dette gikk over all forventing. Jentene var så skjønne og lo og nøs seg gjennom forestillingen med oss. Nysing er en stor hit i India har vi merket oss, også blant tenåringene. Det er herlig å se at en forestilling som blir regnet som en barneforestilling hjemme i Norge, faktisk kommuniserer så godt med ungdom og voksne her.

060-1104

Mumbai er en av verdens største byer og vi fikk virkelig kjenne på dette disse dagene. Fra hotellet vi bodde til Khargar kjørte vi i to timer, men var fortsatt i Mumbai. Vi ble kjørt rundt i bil med egen sjåfør disse dagene, og det er vi veldig glade for. På den måten kom vi oss fram til de stedene vi skulle spille og samtidig fikk vi også sett mye av byen gjennom bilvinduene.

 

14881418_10157831104805393_1216770472_o14895610_10154544554191093_1592036986_o
14859472_10154544554716093_1796036692_o14813427_10154544552226093_1345902622_o

14881244_10154544280651093_1679106151_o14881385_10154544532746093_1985117305_o

DAG 4

Dagen startet med forestilling på en skole for gatebarn i Versova. Denne skolen lå i et lite hus i et slumområde og ble drevet privat. Her kunne barna komme og gå som de ville, og av den grunn ante vi ikke hvor mange som kom for å se forestillingen. Skolen er et fantastisk initiativ og det er så godt å se at noen gjør noe for å hjelpe disse barna.  Det er enorme klasseskiller og mye urettferdighet, noe man virkelig får kjenne på kroppen.  Spillelokalet var i et lite rom og vi hadde backstage i en bakgård. Da vi kom ut på scenen var det lille rommet fylt opp med barn i alle aldre som satt rolig hele stunden forestillingen varte. Vi hadde på forhånd fått beskjed om at disse barna var litt villere,  men dette merket vi ingenting til. Barn fra tre år til tenårene satt med store øyne og så på og lo med Måkkislortene. Også dette ble en kjempesterk opplevelse for oss.

14859538_10154544557081093_897244851_o14881295_10154544556346093_1719304315_o

14881605_10157587835145537_678575601_o14858558_10157587835830537_1652506868_o

14894664_10157587837140537_177526170_o14876127_10157587840670537_1414313310_o

14859551_10157587849505537_1776790338_o14881215_10157587853325537_1464785055_o
Etter forestillingene dro vi hjem til Rupesh for en kjempehyggelig lunsj med indisk mat og te, sammen med noen av Rupesh sine svensktalende kolleger. Det er fantastisk å se jobben Rupesh og Theatreact gjør for disse barna og vi fikk høre rørende historier om hvordan det å spille teater og holde workshops virkelig utgjør en forskjell der nede. Som Rupesh sier, så kan man ikke redde disse barna, men man kan gjøre små ting som gjør en forskjell og som sakte men sikkert skaper endring. Vi er fulle av beundring for jobben Rupesh og Theatreact gjør, og bare det å få lov til å oppleve dette er vi utrolig takknemlige for.

14881659_10154544557801093_585802641_o

Tilbake i Norge er vi fulle av inntrykk som skal fordøyes og har fått nye perspektiver på hvordan hverdagen dessverre er for mange. Det er vondt, men føles samtidig viktig å se med egne øyne hvordan forholdene faktisk er, og man blir virkelig minnet på hvor heldige vi er som bor i Norge. Problemer vi møter her, blir små sammenlignet med hverdagen til mange av de vi møtte i Mumbai og det er godt å kjenne på at vi har gjort noe for å gjøre hverdagen bittelitt bedre. Vi håper det kommer flere muligheter som dette og at vi kan besøke India igjen!

Takk til Rupesh, Theatreact, Moumita, Norsk Kulturråd og Fond for Utøvende Kunstnere for at dere gjorde denne turen mulig og for at vi nå har fått minner vi aldri vil glemme.

Konstellasjonen

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s